Sametingets plenum kommer nå sammen igjen for sitt fjerde og årets siste plenumssamling (3. – 7. desember). Der vil sametingsrådet legge frem og presentere vår redegjørelse om samiske medier som en diskusjonssak, og vi ser frem til en god og åpen debatt om samiske medier og ikke minst: hvilken rolle Sametinget skal ha når det gjelder samiske medier. Sametinget har per i dag ikke en klar mediepolitikk med mediepolitiske mål, slik som eksempel staten har definert i ulike stortingsmeldinger og utredninger. Vi mener at det er behov for å også stake ut en samisk mediepolitikk som er rustet for fremtiden. Vi opplever at initiativet ønskes velkommen fra samisk mediehold og vi får tilbakemeldinger om at det er viktig at Sametinget engasjerer seg og bryr seg om de samiske mediene og deres rammevilkår, om nasjonale mediestrategier og mål. Da må vi nødvendigvis mene noe om situasjonen slik den er i dag, men også noe om fremtiden – og vi må få lov til å gjøre det uten å måtte bli mistenkeliggjort og beskyldt for å forsøke å kontrollere og kneble den frie pressen.

Henrik Olsen (Foto - Kenneth Hætta).jpg

Henrik Olsen (Foto: Kenneth Hætta)

Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet går altfor langt i sine påstander når de hevder at sametingsrådet med dette er med på å svekke det samiske demokratiet (oppslag i avisa Ságat tirsdag 27. november). Dette vil jeg på det sterkeste tilbakevise. Sametingsrådet er svært opptatt av å sikre det samiske demokratiet og i redegjørelsen formulerer vi oss slik: «Sametingets mediepolitikk bør ha som grunnleggende forutsetning å sikre rammebetingelsene for at samiske medier kan operere fritt og uavhengig, slik at de best mulig kan ivareta demokratiske prinsipper om informasjonsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet.” Mediene har et svært viktig samfunnsoppdrag, noe som Sametinget verken kan eller vil legge seg bort i.

Selvbestemmelse er et viktig folkerettslige prinsipp som ligger til grunn for all samepolitikk. I en mediekontekst sier blant annet FNs erklæring om urfolks rettigheter at urfolk har rett til medier på egne språk og at statseide medier skal gjenspeile urfolks kulturelle mangfold. I et slikt perspektiv er det naturlig å ta til orde for egne, samiske forvaltningsorganer, som for eksempel et eget samisk medietilsyn, der samiske mediebehov kan bli definert av samiske aktører i det samiske samfunnet. Har det noe å si for mediamangfoldet dersom det er samiske representanter i et forvaltningsorgan som blant annet behandler støtteordninger, tildeler pressestøtte til mediene og som fører tilsyn om NRK som kringkaster oppfyller sitt samfunnsoppdrag? Vi har ikke konkludert om et samisk medietilsyn er veien å gå, men i vår redegjørelse om samiske medier er dette kun et av mange mulige tiltak, som vi ønsker å diskutere.

Når det er sagt, så stiller jeg meg imidlertid noe undrende til motargumentene om at et samisk medietilsyn ikke vil være uavhengig nok eller ha nødvendig avstand. Det argumenteres for at det nasjonale statlige Medietilsynet, som jobber for å realisere statens mediepolitikk og som får alle sine rammer fra Kulturdepartementet, er både nøytralt og objektivt. Hvorfor er det mer nøytralt enn et tilsvarende samisk et, som også vil ha kompetanse til å lese og høre de samiskspråklige mediene? Et annet motargument er at et samisk medietilsyn vil være for dyrt og for vanskelig å få til. Dette er argumenter som vi i det samiske samfunnet har hørt mange ganger tidligere, når blant annet samiske forvaltningsorgan skal etableres. Sametingsrådet har heller ikke lagt opp til at et slikt organ skal være styrt av Sametinget, men understreker at en eventuell etablering og organisering må diskuteres grundig. Ja, det vil trolig føre med seg noen utfordringer, men jeg er sikker på at det samiske samfunnet er mer enn kapabel til å løse slike eventuelle utfordringer og å komme opp med noen løsninger til det beste for et samisk mediemangfold.

Sametinget ønsker å jobbe for å fremme samisk demokrati, ytringsfrihet og mediemangfold, bidra til til en styrket bruk av samiske språk, samt være en pådriver for fremtidsrettede løsninger som tilgjengeliggjør samisk medieinnhold til hele den samiske befolkningen, på tvers av landegrenser. Det er viktig i et allsamisk perspektiv, der samisk medietilbud ikke begrenser seg til medier på norsk side av Sápmi. Under årets siste plenumssamling vil sametingspolitikerne få en gyllen anledning til å ta opp alle de viktige problemstillingene og utfordringene knyttet til en samisk mediehverdag, da temaet ikke har vært diskutert på Sametinget i nyere tid.Sametingsrådet har i sin redegjørelse løftet frem noen aspekter som vi kan diskutere, som for eksempel at det er en stor kunnskapsmangel generelt om det samiske i Norge eller at det per i dag finnes svært få arenaer for den samiske samfunnsdebatten. Ofte ser vi også at der samiske saker diskuteres nasjonalt eller regionalt, vil debatten spore av og ordskiftet kan raskt bli preget av fordommer og harde fronter. Det kan igjen føre til at flere vegrer seg for å delta i den offentlige debatten. Hvilke konsekvenser har det for det samiske demokratiet? En tredje utfordring som angår veldig mange i dag, er spørsmålet hvordan man skal nå den yngre befolkningen. Vi mener at det er viktig å utvikle eller sikre et medietilbud tilpasset unge samers medievaner. Dette, med mer, er viktige aspekter som Sametinget kan adressere i en helhetlig samisk mediepolitikk.Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier er ikke hugget i stein. Og vi har heller ikke diskutert eller avgjort på hvilken måte slike tiltak eventuelt bør organiseres. Tvert imot: vi inviterer til en bred og åpen debatt i Sametingets plenum der det selvfølgelig er rom for uenighet og andre gode forslag til tiltak er svært velkomment. Dette vil være retningsgivende for Sametingsrådets videre arbeid med konkretiseringen av en helhetlig samisk mediepolitikk, og vi vil jobbe frem en egen sametingsmelding om samiske medier i løpet av neste år. Vårt mål er å legge til rette for en god og mangfoldig mediehverdag, som gir grobunn for nye medier og utviklingsrom til de etablerte mediene.

Kronikken er publisert i Ságat 30.11.2018

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!