IMG_0361.jpg

Møteleder;

Jeg takker Kalle Urheim for at han har kommet hit til Karasjok fra Tysfjord for å synge og joike for oss. Jeg takker også Kalle for at han er en av de som åpent har fortalt om sine opplevelser etter at han som barn ble misbrukt, og at han på den måten har vært med på å belyse en tabu-sak og gjort det enklere for andre å fortelle om skremmende opplevelser.

I forrige uke la politiet ut en ny rapport om Tysfjord-sakene. Totalt har 161 saker blitt etterforsket. Den eldste saken går helt tilbake til 1953, og den nyeste saken er fra august i år.

Det er en omfattende, vond og alvorlig sak - ikke bare for Tysfjord samfunnet, men oss alle sammen.

Politiet har innrømmet at etterforskingen har vært utfordrende, og beklaget for at jobben de har gjort ikke har vært god nok. De er selvkritisk og erkjenner at de har sviktet. De ønsker nå å gjenvinne tilliten, som det så sårt er behov for. Samtidig har andre hjelpeinstanser også sviktet, barnehage, skole, helsesøster, barnevern - en svikt på mange plan.

I likhet med politiet må vi rose de som har våget å stå frem. Vi er stolte og takknemlig for motet dere har vist, det krever enorm styrke. Det dere har opplevd er utenkelig og belastningen enorm. Det berører først og fremst ofrene, men det er uunngåelig at også andre blir påvirket; familier, venner og et helt samfunn. Her har hele Tysfjord-samfunnet vært en pådriver for å løfte frem og ta et oppgjør med vold og overgrep - noe vi alle kan lære av.

Vi må fortsette kampen mot en ukultur hvor taushet og tabuer har regjert. Samtidig må vi huske at det finnes eksempler på at andre har prøvd å løfte saker før, blant annet via media, men uten å bli hørt den gang. Vi ønsker et samisk samfunn med verdi på åpenhet og tillit; hvor vi står sammen, støtter hverandre og har en nulltoleranse for vold og overgrep. Og vi ønsker et samisk samfunn hvor også samer kan tro og stole på at offentlige tjenester bryr seg om dem og at de vil oss det beste.

Fremover er det viktig at arbeidet ikke avsluttes og at tilliten gjenvinnes på alle plan. Noe vi i Sametinget skal følge opp. Vi ser også et behov for en helhetlig gjennomgang av Tysfjordsaken, og de øvrige hjelpeinstansers håndteringen av saken.

Nå må ofrene og samfunnet i Tysfjord få all den hjelp, støtte og oppfølging som de trenger.

Møteleder;

I forrige uke ble over hundre rein kjørt ned av tog på Nordlandsbanen.

Sametingsråd Silje Karine Muotka og Berit Marie P.E. Eira hadde på fredag et hastemøte med samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen. Diskusjonen var strakstiltak for å unngå reinpåkjørsler. Det er lovet at bygging av gjerder skal påbegynnes i juni neste år. Vi har inntrykk av at saken tas på alvor; og et nytt møte er planlagt i januar for å diskutere saken videre og for å møte reineiere.

Møteleder;

Mange opplever at samisk ikke har samme status som norsk. Vi ser også at det er begrensede muligheter for bruk av samisk språk i samfunnet og få språkarenaer. Samisk språk er vår kommunikasjon, vår identitet og vår arv.

Nå, kanskje mer enn noen gang, er det viktig med en omfattende og helhetlig satsing for å sikre de samiske språkenes fremtid og utvikling.

Oppfølging av NOU Hjertespråket er påbegynt. Utredningens forslag og tiltak er lagt som fundament for oppfølgingsarbeidet. I fokus står barn og unges rett og mulighet til å bruke samisk, noe vi også prioriterer i oppfølgingsarbeidet. I tillegg skal vi styrke de samiske språktilbudene og påse at Samelovens retningslinjer følges. Kommunekategorier i språkområdet skal denne uken behandles i plenum. En sak som vil ha stor betydningen for den samiske befolkningen og for andre tiltak i Hjertespråket.

Vi ønsker også å fremme en flerårig språkreform. Vår visjon er at samiske språk og norsk skal være likestilte og likeverdige, med permanente endringer i språksituasjonen. I de neste generasjoner skal et nytt budskap høres; Hjertespråket lever fortsatt.

Samarbeidsprosjektet Sámi Giellagáldu mellom Sametinget i Finland, Norge og Sverige har en usikker fremtid. Prosjektet er avgjørende i arbeidet for normering og utvikling av språkene våre. Vi er derfor svært bekymret for at finansieringen stopper opp, og ber om at regjeringene i Finland, Sverige og Norge sikrer en permanent fremtid for prosjektet.

Møteleder;

Kunnskap er fremtiden - noe som opparbeides allerede fra barndommen. Prosjektet Samiske barn i nye pedagogiske rom skal løfte kunnskapen og kvaliteten i samiske barnehager. Også her er grunnlaget hentet fra Hjertespråket. I fremtiden skal fundamentet i samiske barnehager være samisk språk, kultur, verdier og tradisjonell kunnskap. Disse kjerneverdiene skal være i dynamikk med en ny og moderne tid – En filosofi som skal gjenspeiles i den nye barnehagepedagogikken.

Neste ledd i kunnskapsutviklingen er fagfornyelse i grunnopplæring som er i tråd med Kunnskapsløftet samisk. Det er essensielt at det faglige innholdet møter fremtidens behov og en utvikling som går raskere enn forventet.

Vi må også møte utfordringen med samisk språkkompetanse i yrkeslivet. Det er et økende behov for å rekruttere og etablere flere samiskspråklige tilbud innen høyere utdanning. Mangelen på samisk språklig personell merkes særlig innen helsesektoren. Her mener vi at sentrale myndigheter også har et klart ansvar, spesielt i etableringen av samisk sykepleierutdanning; Et initiativ satt i gang av Samisk Høgskole og Norges arktiske Universitet (UiT).

Det planlegges også et samarbeid med fylkeskommuner, fylkesmenn og aktuelle kommuner for å møte utfordringen med å rekruttere studenter til samisk barnehagelærerutdanning og lule- og sørsamisk masterlærerutdanning.

Møteleder;

Til slutt vil jeg si at årets budsjettsituasjon preges av at regjeringen ikke har valgt å videreføre midler fra kulturløftet til Stoltenberg II. Samtidig er vi svært bekymret for en utvikling hvor Sametinget gradvis har fått mindre autonomi over eget budsjett. Et resultat av at myndigheten har satt økte føringer gjennom å øremerkede midler.

Vi har gjennom flere møter med Stortingets komiteer, representanter og fraksjoner tatt et oppgjør med denne utviklingen. Vi forventer at resultatene av møtene vil vise at myndighetene tar det samiske samfunnets behov på alvor.

Møteleder;

Denne uken er Høyesterettssaken mellom Norges stat og den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara. I forbindelse med denne og andre rettssaker har vi opplevd at Sametingets vedtak brukes i rettssalen og brukes som rettskilder. De vedtakene som gjøres i dette rommet blir til rettskilder. Det er et utrolig stort ansvar som vi i Sametinget alltid må ha i mente.

Møteleder;

Med dette har jeg lagt frem sametingsrådets beretning om virksomheten.

Takk for oppmerksomheten.

Sametingsrådet beretning om virksomheten

 

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!